Madagaskars president gjennom mange år, admiral Didier Ratsiraka, døde søndag morgen, 84 år gammel. Dette er blitt kunngjort av hans nærmeste familie og gassiske myndigheter.
Ekspresidenten og hans kone ble innlagt på militærsykehuset Soavinandriana, tidligere Girard et Robic, «med mindre inflensasymptomer» for en knapp uke siden, skriver nettavisen Moov. Helt til det siste har han uttalt seg om politiske spørsmål. Bare kort tid før han ble lagt inn på sykehus, utfordret han det sittende styrets vaksineskepsis. Han anbefalte at det gassiske folk skulle få tilgang til Covid-19-vaksiner.
Didier Ratsiraka har preget de siste femti årene av gassisk historie. I kjølvannet av studentdemonstrasjonene i 1972 ble han som ung offiser utnevnt til utenriksminister. Han fikk da det krevende oppdraget å reforhandle samarbeidsavtalene med Frankrike, og han ble kjent for sin urokkelighet i diskusjonene. Han sa: «Madagaskars suverenitet er ikke gjenstand for forhandlinger». Frankrikes daværende president, Georges Pompidou, skal ha latt seg imponere av den gassiske utenriksministerens politiske dyktighet, og han skal etter et møte med sin motpart ha sagt at han gjerne ville ha gjort Ratsiraka til sin egen statsminister, hvis han hadde hatt mulighet til det.
Ratsiraka var president på Madagaskar i tilsammen 23 år, i periodene 1975-1993 og 1997-2002. Kort tid etter at han ble president første gang, gav han ut sin lille røde bok, og i de etterfølgende årene styrte han Madagaskar etter sosialistiske prinsipper. Han bygde i denne tiden gode relasjoner til kommunistiske regimer, ikke minst Nord-Korea. Det gikk etterhvert svært dårlig med gassisk økonomi, og hans autoritære styreform ble utfordret av massive demonstrasjoner i 1991. Skytingen på store folkemasser utenfor presidentpalasset Iavoloha 10. august 1991 ble en «skamplett», og Ratsiraka måtte kort tid senere overdra deler av sin makt til en overgangsregjering. Han tapte presidentvalget i 1993, men han var tilbake som landets president i perioden 1997-2002. I sin siste presidentperiode hadde han helt forlatt sin tidligere sosialistiske ideologi, og han kalte sitt styresett for «humanistisk-økologisk».
I kjølvannet av presidentvalget i slutten av 2001 ble det en alvorlig valgkrise. Didier Ratsiraka nektet å gi fra seg makten, men etter et halvt år med store demonstrasjoner, veiblokader og sammenstøt mellom ulike fraksjoner i militæret, kastet han inn hansken og overlot makten til Marc Ravalomanana.
I periodene 1993-1996 og 2002-2011 levde Ratsiraka i eksil i Paris. Et fjernsynsintervju med ham på kanalen til Andry Rajoelina i desember 2008 skapte indrepolitisk krise på Madagaskar, og var en av flere årsaker til uro og senere maktfall i 2009. I august 2009 deltok han i samtaler med daværende overgangspresident Andry Rajoelina og ekspresidentene Zafy Albert og Marc Ravalomanana i regi av SADC og AU i Mosambik. I disse samtalene ble det enighet om at rettsforfølgelsen mot Ratsiraka skulle opphøre, og at han kunne flytte tilbake til Madagaskar.
Didier Ratsiraka er av gasserne ofte blitt kalt «Deba», «Den store mannen». Det er ingen tvil om at han har hatt en stor rolle i Madagaskars historie, men meningene er svært delte om det han har fått utrettet for landet.
AMB 28.03.21