I påskeuken har president Andry Rajoelina tatt initiativ til en folkeavstemming om diverse grunnlovsendringer parallelt med parlamentsvalget 27. mai 2019. Foreløpig er det ikke blitt presentert en tekst for folkeavstemmingen, men kommunikasjonsminister Lalatiana har i pressemøter avslørt at de viktigste spørsmålsstillingene blir 1) nedleggelse av senatet, og 2) utvidet selvstendighet for regionene.
De to forannevnte endringene i konstitusjonen innebærer også at det vil bli en forandring når det gjelder spørsmålet om ledelse av landet når valgt president ikke lenger kan bekle embetet som statsoverhode, ettersom landets nåværende konstitusjon initierer at senatspresidenten rykker opp i en slik situasjon.
Videre har det lenge ligget i kortene at antallet regioner blir økt fra 22 til 23, og at Mananjary blir skilt ut som en egen region. Det er også ventet at den tidligere ordningen med seks provinser vil bli avviklet, og at lederen i den nye regionale strukturen vil få tittelen «guvernør». President Andry Rajoelina ønsker dessuten å få på plass en ny styringsstruktur hvor han som president møter landets 23 guvernører sammen med utvalgte regjeringsmedlemmer. Regelmessige møter med de regionale toppene skal bidra til god samordning og effektivitet.
Det har vært kraftige reaksjoner de siste dagene fra både den politiske opposisjon og det sivile samfunn på kunngjøringen om at det blir en folkeavstemming samtidig som det skal gjennomføres parlamentsvalg. Kritikken går langs ulike linjer. Det blir fremhevet at det blir en pedagogisk og politisk krevende oppgave å forberede folk på parlamentsvalg og grunnlovsendringer samtidig. Men den alvorligste kritikken baserer seg på grunnlovens krav om at kunngjøring av valg og folkeavstemminger skal skje minst nitti dager i forkant, ikke er blitt respektert.
Den annonserte folkeavstemmingen blir den niende i Madagaskars historie. Første folkeavstemming gikk av stabelen 28. september 1958 da folket tok stilling til spørsmålet om løsrivelse fra Frankrike. En annen stor merkedag var når det ble stemt over Didier Ratsirakas sosialistiske program, basert på hans «røde bok», den 21. desember 1975. En ny milepæl i landets historie ble nådd den 19. august 1992 da det ble stemt over forslaget til konstitusjon for Den tredje republikk. Den 17. november 2010 var det folkeavstemming over det konstitusjonelle grunnlaget for Den fjerde republikk. Det er altså denne sistnevnte grunnloven som nå skal revideres.
AMB 23.04.19
Kilde: www.bakkekontakten.com