Det var en usedvanlig opplagt og slagkraftig president Andry Rajoelina som lot seg intervjue i absolutt alle kanaler, i regi av statskanalen TVM, onsdag kveld, midt i den stille uke. Han fortalte at han sover lite om nettene, og at han neppe vil ta det med ro de kommende påskedager heller. Hans øyne gnistret i sendingen, og han hadde et lurt smil rundt munnen da han proklamerte at han vil bygge et nytt Madagaskar.
Ny visjon for Madagaskar
Noen vil kanskje hevde at det gassiske statsoverhodet har mistet bakkekontakt. Andre vil nok kritisere ham for å ta den plassen som helseministeren normalt burde ha i bekjempelsen av en epidemi. Det er imidlertid tydelig at han har fått en visjon om at Madagaskar skal komme styrket gjennom koronakrisen. Nå skal hans lut fattige folk reise seg. Krisen vil få de tusen blomster til å blomstre.
Presidenten formidler med tro og overbevisning at Madagaskar har muligheter til å klare seg gjennom krisen. Nettavisen Moov sier i dag at «Andry Rajoelina ønsker å skrive historie i krigen mot koronaviruset».
Det er tydelig at internasjonale partnere også begynner å tro på hans prosjekt. I løpet av de siste to ukene har Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken lovet ekstraordinær støtte på nærmere tre milliarder kroner. På Madagaskar kan en komme svært langt med denne pengesummen, hvis forvaltningen er god. Selv om noe av pengestøtten må tilbakebetales litt etter litt, så gir denne hjelpen muligheter til å iverksette sosiale krisetiltak, skape nye arbeidsplasser og å bygge infrastruktur for fremtiden.
Ny lokal struktur
Den store fanesaken for presidenten og hans folk den siste uken har vært ideen om en ny lokal struktur. Det er som en igjen hører drømmene og vyene til innenriksminister Richard Ratsimandrava i perioden 1972 til 1975. Ratsimandrava ble imidlertid drept seks dager etter at han ble innsatt som president i februar 1975, og hans visjonære planer for lokaldemokratiet døde i stor grad med ham. Nå førtifem år senere, midt i koronakrisen, vil Rajoelina gjenopplive den gamle lokalsamfunnsfilosofien. I kveld innrømmet han at han er inspirert av nettopp Ratsimandrava, som døde like etter at han selv kom til verden.
Tanken er at alle lokalsamfunn, både landsbyer og bydeler, de såkalte «fokontany», skal ha komiteer med navnet «loharano», eller «kilden». Hver komité skal bestå av seks personer. Statens utnevnte leder for lokalsamfunnet, «sefo fokontany», skal lede komiteen. I tillegg skal pålitelige og samfunnsbevisste representanter for utdanningssektor, helsetjeneste og sivilsamfunn, eventuelt også stedets kirkesamfunn, være med. Den nye strukturen skal umiddelbart iverksettes i de byene som er delvis nedstengt på grunn av korona. Videre er det meninga at erfaringene fra disse byene skal tas med når den nye strukturen litt senere blir realisert i hele landet.
Hvert lokalsamfunn skal bli en digital enhet, og det vil således bli overlevert PC-er og utstyr for digital kommunikasjon til alle disse lokale enhetene. Alle husstander skal «skrives inn i manntall», og hver husstand får et elektronisk kort. I første omgang vil «kildekomiteene» ha ansvar for utdeling av nød- og sosialhjelp i forbindelse med koronakrisen. Videre skal disse komiteene fange opp bekymringsmeldinger om mulig koronasmitte, for så å koble inn helsetjenesten og iverksette relevante tiltak.
Tro på gassisk urtemedisin
President Rajoelina har de siste ukene ikke lagt skjul på sin tro på gassisk urtemedisin. Tidlig utfordret han gassiske eksperter til å teste nasjonalmedisinen Ravintsara og andre gassiske urter i både forebygging og behandling av Covid-19. Midt i den stille uke gikk han mye lenger enn tidligere. Han sa: «Madagaskar har ikke atombomber og kjemiske våpen, men vi har muligens våpenet som kan bekjempe korona. Vi skal umiddelbart gå i gang med å bygge opp en farmasøytisk industri, som skal bli en modell for hele Afrika».
Andry Rajoelina påstod i fjernsyns- og radiointervjuet, som varte i omlag en time, at fagfolk ute i den store verden nå ser til Madagaskar. Han underbygde dette med å fortelle at det er gjort spennende studier både i Kina og USA, og at han nå får henvendelser fra land som India, Singapore og Mauritius. I intervjuet ville han ikke si navnet på den medisinske urten, men han fortalte at dette lenge har vært en eksportvare. Presidenten mener at Madagaskar i løpet av kort tid vil ha kapasitet til å levere medisiner til tretti millioner pasienter, hvis videre kliniske forsøk bekrefter de positive oppdagelsene som er gjort så langt.
Videre sa han at det nå vil bli midlertidig forbud mot å eksportere dette produktet, og at det allerede nå i «den stille uke» vil startes uttesting av urtemedisinen på villige pasienter på Madagaskar. Han understreket at den medisinske fagekspertise skal følge internasjonale prosedyrer for forsøkene. Det glitret stolthet i øynene da han fortalte at landet kanskje om noen uker vil kunne bidra til flybåren medisin til alle verdens kroker…
Forfatteren av denne artikkelen er litt skeptisk. Det er lett å tenke: «Kan lille Madagaskar ha noe å bidra med i denne store globale sammenhengen?» Jeg ser ikke bort fra at min skepsis kan være en sunn innstilling. Når en hel verdens toppekspertise innen medisinsk forskning jobber dag og natt med å finne effektiv medisin mot korona, er det kanskje litt optimistisk å tro at Madagaskar har funnet vidundermedisinen…
Samtidig drømmer jeg om at Madagaskar og andre afrikanske land vil takle koronakrisen bedre enn USA og de store europeiske nasjonene har gjort. Tiltak og restriksjoner ble iverksatt mye tidligere på dette kontinentet enn «i det rike vesten». Så langt gjør en rekke av landene «i det fattige sør», blant annet Madagaskar, en imponerende og standhaftig innsats med å stoppe koronaepidemien.
Det kan hende at en på Madagaskar lar seg lure av at viruset foreløpig ikke sprer seg på en synlig måte. Det kan også være en mulighet at Madagaskar har en kompetanse og erfaringsrikdom som nå kommer godt med, og at det således vil gå bedre enn en kunne frykte.
Ulike strategier og realiteter
I vesten kan en le av temperaturmålinger, hurtigtester, desinfeksjon av markeder, bruk av munnbind osv. Men kanskje dette tross alt fungerer ganske bra, med de begrensede muligheter en har i Afrika.
Ett er sikkert: Det har vært effektivt med over hundre mobile team bestående av politi og helsepersonell i Antananarivo. Dessuten har det nasjonale katastrofesenteret i hovedstaden gjort en enestående innsats med å koordinere tiltak i hele landet. Mulige smittebærere er blitt fulgt opp tett i sin hjemmekarantene, og det har vært et intenst arbeid med å spore opp alle som kan ha vært rammet av lokal spredning. Presidenten sa i intervjuet onsdag kveld at en har testet svært mange personer i miljøene rundt identifiserte smittebærere, og at en i ett tilfelle testet over fire hundre i det sosiale nettverket rundt en smittebærer.
Foreløpig har to tredjedeler av de registrerte smittetilfellene tatt med seg viruset fra andre land, i all hovedsak fra Frankrike. Omlag en tredjedel av tilfellene er forårsaket av såkalt «lokal kontaktsmitte». På nåværende tidspunkt har Madagaskar litt færre registrerte smittetilfeller enn det totale antallet for døde i Norge. Offisielt er det foreløpig ingen personer som har død av Covid-19 på Madagaskar.
Alle smittebærere blir foreløpig innlagt på sykehus. Ifølge offisielle talspersoner har en person ligget i respirator, og vedkommende er nå på bedringens vei. Totalt elleve personer er offisielt blitt helt friske så langt.
I likhet med Senegal bruker Madagaskar allerede chloroquine som en integrert del av behandlingen av de syke. Strategier for behandling blir vedtatt i nært samarbeid med landets høyeste medisinske ekspertise. Det er dekan Hanta Marie Vololontiana på Det medisinske fakultetet som leder den helsefaglige delen av koronabekjempelsen. Et intervju med henne sendes hver dag klokka ett på alle nasjonale og lokale TV- og radiostasjoner.
Arbeidet med å etablere fem nye laboratorier er for øvrig godt i gang. Institut Pasteur i Antananarivo har de siste dagene kurset biologer fra de medisinske fakultetene i Fianarantsoa og Mahajanga.
Mens en i Norge har hatt lite tro på bruk av munnbind og ansiktsmasker, så er meldingen fra landets politiske toppledelse på Madagaskar at det snart vil bli påbud om bruk av slikt utstyr i de byer hvor det er koronaspredning. I sin TV-sendte «samtale» med det gassiske folk onsdag i den stille uke, oppfordret presidenten den enkelte til å frigjøre kreativitet. Budskapet var at en kan sy munnbind selv, eventuelt ved å tilpasse sine sokker..!
Det blir nok ikke mange dager at folk tvinges til å bruke hjemmelagde munnbind. Andry Rajoelina har nemlig fortalt flere ganger den siste uken at landets store tekstilfabrikker har måttet legge om sin produksjon. Fem gedigne fabrikker, som normalt syr internasjonale merkevarer, lager nå hundre og femti tusen munnbind hver dag. Målet er i første omgang å produsere totalt fem millioner av dette smittevernutstyret. Utdeling vil begynne for fullt i Antananarivo, Fianarantsoa og Toamasina de kommende dager.
Krevende restriksjoner
I tre dager denne uken er reiserestriksjonene blitt lempet. Myndighetene så seg nødt til å legge til rette for hjemreiser for de mange som har sittet fast i de større byene. Folk har således fått anledning til å reise hjem nå i påskeuken. Innenlandsfly og busser har igjen vært i farta. De reisende har måttet dokumentere hjemstedsadresse, og bare de med gode reisegrunner har fått den nødvendige godkjenning til å dra.
Alle flypassasjerer er blitt hurtigtestet for Corona-19, mens det har vært temperaturmålinger og krav om munnbind for de som har reist med såkalte «taxibe» og «taxibrousse». Det har til dels vært kaotiske forhold på de store busstasjonene, og det blir heller ikke lett å komme hjem for de reisende. Flere byer, som for eksempel Mahajanga, Taolagnaro og Antsirabe, har bestemt at alle som nå kommer fra Antananarivo og Toamasina må være i to ukers hjemmekarantene.
Vanlige folk aksepterer portforbudet om kvelden og nettene. Det er verre for myndighetene å finne allmenn forståelse for kravet om ikke å forlate hjemmet uten svært gode grunner. Den uformelle sektor lever sitt liv i alle gater og kroker. Denne uken har militære kjøretøyer med megafoner vist seg i gatene, og folk blir innstendig oppfordret til å dra hjem. Til nå er det i liten grad tatt i bruk varetektsfengslinger eller utstedt bøter. På dette området velger Madagaskar en mykere linje enn for eksempel Sør-Afrika.
Myndighetene slår imidlertid hardt ned på det de kaller «løgnaktig ryktespredning» i sosiale medier og aviser. En journalist sitter allerede i fengsel, og i dag melder Moov at en ung kvinne er blitt varetektsfengslet for å ha spredt rykter om flere hundre koronasmittede på Madagaskar. Det er allerede to uker siden det ble utstedt en større dusør til de som kunne identifisere denne kvinnen overfor politiet.
I det radio- og fjernsynsoverførte intervjuet med president Rajoelina i går kveld understreket han flere ganger at det beste vernet mot korona er å overholde retningslinjene om karantene, sosial distanse og håndvask. Han oppfordret folk til å vise respekt for hverandre og ikke tenke at Madagaskar vil slippe lett unna. Det er misforstått, ifølge presidenten, å tro at gasserne ikke vil kunne bli overmannet av viruset. Han nevnte som eksempel tre gassere som allerede er døde av Covid-19 i Europa, foruten at han advarte med at det i Frankrike dør over ett tusen mennesker hver dag.
Koronakampen på Madagaskar kan støttes gjennom Spleis-aksjonen «Solidaritet med de mest sårbare»: https://spleis.no/104314
09.04.2020 AMB