Bilde: Gudstjeneste i romjula i Ankaramalaza
Arild M. Bakke

– Takk til alle venner i Norge som er solidariske med de katastroferammede her i Ankaramalaza. Det er mange som er hardt rammet. Mange av ofrene for brannen var fattige i utgangspunktet, og de står nå helt på bar bakke.

 

Dette sier tidligere kirkepresident Rakoto Endor Modeste når vi møter ham i omsorgsbyen Ankaramalaza. Han flyttet hit sammen med sin kone Jeannette da han ble pensjonist i 2016. Året etter ble han enkemann, og 22. november 2019 ble boligen hans ødelagt sammen med 126 andre hus i katastrofebrannen i omsorgsbyen. Nå bor han midlertidig i et hus like ved den store kirken på senteret.

– I mange av de nedbrente husene bodde det psykisk syke mennesker sammen med hyrder og deres familier. Fortsatt er omsorgsbyen løst organisert, hvor den viktigste «strukturen» er dedikerte hyrder som tar døgnkontinuerlig ansvar for pleie og rehabilitering av psykisk syke og marginaliserte mennesker, sier den pensjonerte kirkepresidenten.

 

Nødhjelp og annen støtte

Gassiske myndigheter og ulike grupper i Den gassisk-lutherske kirke bidro med umiddelbar nødhjelp etter katastrofebrannen. Brannofrene har fått mat, kjøkkenutstyr og klær. I tillegg har staten gitt ett tusen bølgeblikkplater til gjenoppbygging av hus.

Nylig var det et møte i Ankaramalaza om hvordan nødhjelpen fra NMS skal forvaltes. Det var enighet om at denne hjelpen skal gå til skolegang for 95 katastroferammede barn frem til juli måned og produksjon av murstein til nye hus.

Direktøren for et norsk-gassisk selskap har gitt en manuell produksjonsmaskin for murstein i gave til dette prosjektet. Tazavo Ramanjafy, som er kjent for sine praktiske ferdigheter og evne til å frigjøre andres talenter, har sagt ja til å gi opplæring i en ny form for mursteinsproduksjon. Han skal også ha ansvar for å reise et modellhus.

Det er et mål for ledelsen i omsorgsbyen å bygge minst femti nye bolighus til de aller fattigste av brannofrene. Pengene som ble samlet inn på en Facebook-aksjon i regi av NMS like etter katastrofebrannen, vil gjøre det mulig å produsere murstein til tjue hus. Dette arbeidet starter når den verste regn- og syklontiden er over i mars måned.

Hvis det går bra med opplæring og dugnadsinnsats i Ankaramalaza, vil en måtte vurdere om en også skal støtte bygging av ytterligere tretti hus. Prislappen er omlag to tusen kroner for murstein til ett hus på 7 x 4 meter. Med denne nye metoden for produksjon av murstein slipper en å bruke penger til å kjøpe ved, og kostnaden er således først og fremst knyttet til innkjøp av sement som brukes i produksjonen.

 

Møte med brannofre

På en rundtur i omsorgsbyen møtte vi flere av brannofrene. Både fru Baoloujy og familiefar Magy forteller åpent om deres livshistorie og den tragiske brannen.

– Min mann og jeg hadde en grei økonomi i starten av vårt ekteskap. Vi bodde da på vår hjemplass Vohipeno, ca 30 kilometer fra Ankaramalaza, men i 2004 fikk vi konkret kall til å slå oss ned her i omsorgsbyen, sier Baoloujy og fortsetter:

– Begge er vi hyrder, og vi har nå forsørgeransvar for syv barn og en psykiatrisk pasient. Vi har ikke fast lønn, og ofte lever vi fra hånd til munn. Brannen var et hardt slag. Vi overlever økonomisk ved strøjobber og salg av grønnsaker, sukker og barneklær, sier hun.

Baoloujy henter styrke i sin kristentro:

– Vi mistet praktisk alt vi hadde i brannen, men vi blir inspirert av Guds Ord. Troen på Jesus er til stor hjelp i den krisen vi er inne i.  Vi er ikke alene med våre bekymringer og problemer.

Bygningsmann Magy forteller at han og hans kone har elleve barn. De to voksne er innviede hyrder, og de har i mange år vært engasjert i omsorgsbyen. I likhet med mange andre på senteret har også denne familien en psykiatrisk pasient boende hos seg.

Magy fikk oppleve brannen på nært hold:

– Jeg var hjemme da flammer slukte husene rundt oss. I all hast prøvde jeg å redde en del av våre eiendeler, men jeg ble skadet og måtte få behandling på sykehuset.

– Vi mistet mye, men jeg er ikke slått ut. Jeg erfarer at Herren er min hyrde, også nå som livet er vanskelig, sier Magy.

Hyrden Magy er glad for at barna hans får hjelp fra NMS til å gå på skole frem til juli, og han gleder seg til å lære en ny teknikk for å produsere murstein. Ettersom det er mange fra høylandet som bygger hus i omsorgsbyen Ankaramalaza, håper han å kunne tjene penger på å bygge mursteinshus i fremtiden.

Bilde: Brannofre på en av branntomtene i Ankaramalaza. Baoloujy lengst til venstre. Magy lengst til høyre, og hans kone i midten.

Bilde: Brannofre på en av branntomtene i Ankaramalaza. Baoloujy lengst til venstre. Magy lengst til høyre, og hans kone i midten.

Byggeskikk og brannsikkerhet

Det er viktig å innføre nye modeller for husbygging på sørøstkysten av Madagaskar. Tradisjonelt bygges palmehusene tett i tett, uten noen form for brannsikkerhet. Selv om det har sin sjarm med husene som er bygget av ulike materialer fra palmen «ravinala», «de reisendes tre», så kan en ikke legge skjul på at disse husene ofte rammes av alvorlige branner. Nå på nyåret har det også vært en kjempebrann i byen Vohipeno, bare kort vei fra Ankaramalaza. Her brant det ned 235 hus, og over tusen mennesker ble husløse.

Arild M. Bakke 16.01.2020