Foto: Siri Nyen
Fjellområdene Isalo og Tsingy er kjente destinasjoner for mange som besøker Madagaskar, men få har hørt om Makay. Reisehåndboken til Lonely Planet mener at fjellmassivet Makay på sørvestkysten fort kan bli det neste store reisemålet på øya. Her er det hundrevis av grønnkledde canyons, avlange fjellhøyder som snor seg som særpregede lavatunger, stupbratte klippevegger i rødgul sandstein, dype daler med unik biodiversitet, og naturlige bassenger og vakre fossefall med krystallklart vann.
Naturforskeren Evrard Wendenbaum hadde sin første oppdagelsesreise inn i Makay-området i 2009, i nært samarbeid med den lokalkjente indisk-gassiske naturelskeren Reza Kassamaly. I årenes løp har Wendenbaum tatt med seg mange gassiske og internasjonale forskere inn i Makay, foruten at han har vært reiseleder for en rekke turistgrupper. I en prøveperiode, frem til utgangen av 2019, har hans organisasjon Nature Evolution fått ansvar for forvaltningen av dette unike fjellmassivet.
I den nordlige delen av fjellmassivet har Evrard Wendembaum lyktes med å få slutt på brenning av skog og avliving av lemurer, mens i de sørlige områdene er det fortsatt dårlige systemer for miljøvern.
Dette fjellmassivet ligger utenfor de viktigste ferdselsårene, i et område som strekker seg utover fire tusen kvadratkilometer, nord for nasjonalparken Isalo. Fra sør må en normalt ta ferjen over elven Mangoke og reise gjennom distriktssenteret Beroroha. I nord tar en av fra hovedveien mellom innlandet og Morondava, for deretter å kjøre tre-fire timer sørover fra Malaimbandy med terrengbil, på 50 kilometer dårlig vei. Makay strekker seg 150 kilometer fra nord til sør og omlag 50 kilometer fra øst til vest.
Etter flere år med mye okserøverier og annen sosial uro i denne landsdelen, har det vært fredelige forhold i 2019. De siste månedene har en rekke turistgrupper vært med på organiserte fotturer på tre til ti dager i Makay-området. Ettersom det foreløpig ikke er etablert hoteller, overnatter turistene i enkle telt i nærheten av canyons, elver og naturlige svømmebassenger.
Det er fortsatt dårlig med oppgåtte stier, og organisasjonen Nature Evolution har enda ikke fått på plass sanitæranlegg og avfallssystemer. Nylig åpnet imidlertid organisasjonen et turistkontor i Malaimbandy. Fra og med i år tas det dessuten inngangspenger ved den nordlige enden av Makay, med tanke på å kunne forbedre infrastruktur og å styrke videre forsking og miljøvern i dette unike fjellmassivet. Bare for noen dager siden ble en ny mobilantenne operativ i området, slik at det nå er 3G-mobildekning helt fra Malaimbandy og til de nordlige områdene av Makay.
Makay er et ypperlig reisemål for de som ønsker å utforske nye, avsidesliggende steder. Her er det fortsatt jomfruelige og paradislignende naturområder, selv om uthogde skulpturer i grotter og utallige malerier på fjellvegger vitner om menneskelig aktivitet langt tilbake i tid.
Fortsatt gjenstår det mye utforskning og mange undersøkelsesreiser før en har oversikt over naturmangfoldet i Makay, men en har allerede registrert svært mange plante- og dyrearter som ikke finnes noen annen plass på Madagaskar eller ellers i verden. I dyptgående daler og fjellsprekker kan en for øvrig finne skog eller treklynger med en fuktighet og biodiversitet som har klare fellestrekk med regnskogen på østkysten av Madagaskar. I de lavere områdene kan det være en frisk, kald bris, mens det på høydedragene er brennende hett.
Evrard Wendenbaum og avtroppende ordfører Reza Kassamaly i Malaimbandy jobber for at fjellmassivet skal få status som nasjonalpark. De to mener for øvrig at dette ekstraordinære og rike naturområdet fortjener å komme inn på UNESCOs verdensarvliste. Wendenbaum kaller Makay for «den siste rest av Eden på vår jordklode».
Forfatteren av denne artikkelen har vært to ganger i Makay det siste året, og det blir helt sikkert flere turer…
AMB 10.07.19, revidert 11.07.19 / bakkekontakten.com