Ny skolekalender var en av fanesakene til tidligere utdanningsminister Paul Rabary (2014-2018), under regimet til president Hery Rajaonarimampianina. Målet var å frigjøre seg fra den europeiske modellen, og i stedet ha en skolekalender tilpasset livet på den gassiske landsbygda. Skolereformatoren Rabary ville ha den store ferien i den perioden hvor mange barn hjelper sine foreldre på jorda. Dessuten hadde han et sterkt ønske om å ha et mottiltak overfor det store skolefraværet i den verste regn- og syklontiden.

Den tidligere utdanningsministeren la opp til en overgangsperiode på ganske mange år, med tanke på en gradvis forskyvning av skoleåret. Det endelige målet var at storferien skulle være i perioden fra desember til februar. Per dags dato er en kommet ganske langt i den praktiske gjennomføringen av denne reformen. Skoleåret 2018-2019 varer til midten av september for ungdomsskolen og til månedsskiftet september/oktober for videregående.

Nå har imidlertid det nye regimet, under ledelse av president Andry Rajoelina, bestemt at en skal gå tilbake til den europeiske modellen. Elever og lærere får således kort ferie etter skoleåret denne gang. Utdanningsministeriet har erklært at skoleåret 2019-2020 vil starte allerede 28. oktober, og at undervisningen avsluttes 30. juni 2020. Det ligger an til at alle eksamener vil være avviklet i månedsskiftet juli/august kommende skoleår.

Det har vært mye offentlig debatt den senere tid om skolekalenderen. Den katolske kirke har vært en sterk pådriver for å gå tilbake til det gamle systemet, mens andre organisasjoner i det sivile samfunn har argumentert for viktigheten av å gjennomføre Rabarys skolereform.

Et annet viktig element i skolereformen til Rabary var at en skulle ha gassisk som undervisningsspråk. Norge har vært en pådriver for akkurat dette. I kraft av at Norge er den enkeltnasjonen som har gitt de største bidragene til utdanning de senere år, lyttes det til de norske argumentene. Frankrike, som også er en viktig partner innen utdanning, har tilsynelatende ikke hatt alvorlige innvendinger mot «den norske forståelsen» de siste årene. Foreløpig ser det ikke ut til at Rajoelina-regimet vil gjøre endringer i forhold til reformen om undervisningsspråk.

 

AMB 29.08.19 / bakkekontakten.com